Landligge
– fredag 26. juli
I
9-tida i dag ringer Marthe og snart er hun og Gunnar på vei ned til havna. Jens og jeg er nylig stått opp og det blir ikke tid til
frokost før Marthe står på brygga. Vi går på et hyggelig
konditori og det blir kaffe og kaker. Etter en hyggelig prat, blir vi
invitert til jordbær hjemme hos Gunnar, utpå dagen.
Vi går tilbake i båten, og skaffer oss en «premium-plass" på en flyter tilhørende Anker Brygge, helt inne ved stranpromendan. Deretter blir det en lang og god frokost i cockpit. Været er helt nydelig vær – 22 grader.
Vi spaserer en tur bort til Redningskøyta - «Stormbull» - som er stasjonert i havna. Kanksje disse har dykker, som kan inspiserere båten under, etter gårdfagrens opplevelser uten i Vestfjorden? Men det er ingen i båten. Prøver å ringe Skøyta's telefonnummer, og etter hvert kommer jeg i kontakt. Forteller mannskapet om uhellet, og våre antagelser om at vi har kjørt på et dyr i havet. Mannskapet bekrefter at de har sett hval i Vestforden i går. De har dykker og vi avtaler at de skal komme og dykke i 15-tida.
Vi har en 2 – 3 timer til rådighet før de kommer, og vi tar i mellomtiden en fottur opp til Gunnar og Marthe, der vi blir servert jordbær og drikke. Vi avtaler at de skal komme på kaffe i båten i 17-tida.
Like etter at vi er tilbake i båten, ankommer Redningsskøyta, og fortøyer via a vis båten min. Dette vekker oppsikt og samlet en god del nysgjerrrige turister og fastboende. Kort tid etter er dykker i vannet, og etter en nøye inspektsjon, med bl. a. fotografering, blir vi invitert inn i Skøyta der vi bliri vist bildene fra skroget under. Det eneste som kan sees under båten, er en «gummileppe, rundt drevhuset som ser ut til å ha forskøvet seg noe. Samtidig kan det ser ut som om anoden på drevet kan ha forskjøvet seg marginalt. Dykkeren har ikke funnet feil på propellen og mener den dreier lett rundt. Vi har jo også gått for motor ca. 3 timer etter uhellet. Det er ingen skader å se på skroget. Redningsskøyte-personalet mener det ikke var noen fare å gå videre med båten, og at eventuelle nøvendige reparasjoner kunne tas neste landligge. De hyggelige folkene på skøyta, fyller ut nødvendige skjema og forteller at det hele ville bli dekket av medlemskapet mitt i Redningsselskapet. Fantastisk service – disse folka har en viktig og stor samfunnsmessig betydning.
Klokka 17 presis ankommer Marthe og Gunnar, og med den fine bryggeplassen vi nå har, blir det en enkel entre for disse inn i båten. Vi drikker kaffe og har det hyggelig et par timer før de går hjem.
Vi går tilbake i båten, og skaffer oss en «premium-plass" på en flyter tilhørende Anker Brygge, helt inne ved stranpromendan. Deretter blir det en lang og god frokost i cockpit. Været er helt nydelig vær – 22 grader.
Vi spaserer en tur bort til Redningskøyta - «Stormbull» - som er stasjonert i havna. Kanksje disse har dykker, som kan inspiserere båten under, etter gårdfagrens opplevelser uten i Vestfjorden? Men det er ingen i båten. Prøver å ringe Skøyta's telefonnummer, og etter hvert kommer jeg i kontakt. Forteller mannskapet om uhellet, og våre antagelser om at vi har kjørt på et dyr i havet. Mannskapet bekrefter at de har sett hval i Vestforden i går. De har dykker og vi avtaler at de skal komme og dykke i 15-tida.
Vi har en 2 – 3 timer til rådighet før de kommer, og vi tar i mellomtiden en fottur opp til Gunnar og Marthe, der vi blir servert jordbær og drikke. Vi avtaler at de skal komme på kaffe i båten i 17-tida.
Like etter at vi er tilbake i båten, ankommer Redningsskøyta, og fortøyer via a vis båten min. Dette vekker oppsikt og samlet en god del nysgjerrrige turister og fastboende. Kort tid etter er dykker i vannet, og etter en nøye inspektsjon, med bl. a. fotografering, blir vi invitert inn i Skøyta der vi bliri vist bildene fra skroget under. Det eneste som kan sees under båten, er en «gummileppe, rundt drevhuset som ser ut til å ha forskøvet seg noe. Samtidig kan det ser ut som om anoden på drevet kan ha forskjøvet seg marginalt. Dykkeren har ikke funnet feil på propellen og mener den dreier lett rundt. Vi har jo også gått for motor ca. 3 timer etter uhellet. Det er ingen skader å se på skroget. Redningsskøyte-personalet mener det ikke var noen fare å gå videre med båten, og at eventuelle nøvendige reparasjoner kunne tas neste landligge. De hyggelige folkene på skøyta, fyller ut nødvendige skjema og forteller at det hele ville bli dekket av medlemskapet mitt i Redningsselskapet. Fantastisk service – disse folka har en viktig og stor samfunnsmessig betydning.
Klokka 17 presis ankommer Marthe og Gunnar, og med den fine bryggeplassen vi nå har, blir det en enkel entre for disse inn i båten. Vi drikker kaffe og har det hyggelig et par timer før de går hjem.
 |
| Svolvær: Beste kaiplass går til oss |
 |
| Svolvær: Redningsskøyta "Stormbull" ankommer for sjekk av undervann-skroget |
 |
| Svolvær: Dykkeren fra Redningsskøyta går i vannet |
 |
| Svolvær: Her inspiseres båten under av dykker |
 |
| Svolvær: Hyggelig kaffe-besøk av Marthe og Gunnar |
 |
| Svolvær: Vakker og hektisk |
